Vinter Dikt
Velkommen til vår samling av vinterdikt, hvor vi feirer den kaldeste, men kanskje den mest poetiske tiden av året. Her vil du finne et variert utvalg av dikt som fanger vinterens essens, fra barns frydefulle lek i det første snøfallet til den dypere roen som kommer med et stille vinterlandskap. Enten du er på utkikk etter et dikt om vinter for barn, som kan få de små til å drømme om snøengler og iskrystaller, eller du ønsker å fordype deg i et mer komplekst dikt om vinter og snø, som maler et bilde av den knitrende kulden og det glitrende teppet som dekker jorden, så har vi noe for deg.
For de som setter pris på den japanske kunsten av å uttrykke store følelser i få ord, har vi også haiku-dikt om vinteren som vil varme sjelen som en kopp varm kakao. Og for de som ønsker å hylle vinterens majestet, kan dere lese om Kong Vinter i form av dikt som skildrer hans isete rike. Fans av Hans Børli vil også finne hans vinterdikt, som på en unik måte fanger stemningen i de norske skoger når de er dekket av snø.
Ikke vær sjenert, dykk ned i vårt vinterland av poesi! Og hvis et dikt fanger ditt vinterhjerte, kan du enkelt gjøre det til ditt eget ved å klikke på knappen under hvert dikt. Så, om du er her for å finne inspirasjon eller bare for å nyte den litterære snøstormen, husk at her kan du ta med deg litt vintermagi hjem – uten å bekymre deg for frostskader på fingrene!
Snøfnugg danser sakte ned,
legger seg mykt på vinterbed.
Verden dekkes i hvit drakt,
vinterens fred – en stille makt.
Frostens kyss på vinduets glass,
tegner kunst så klar og tass.
Vinterens pust, et kjølig drag,
naturens egen kunstnerdag.
Natten senker seg med blått,
stjerner blinker, mildt og smått.
Vinterhimmel vid og klar,
universets smykkeskrin så rar.
Iskrystaller på min hatt,
vinterdagen ler og spatt.
Kalde kinn, men hjertet varmt,
i vinterland, vi går arm i arm.
Vinterstorm med hvite tenner,
biter, river, ingen kjemper.
Men etter storm, så stille grått,
et landskap nytt, i hvitt omslått.
Frosne elver, speilblank is,
inviterer til en vinterkveldsdis.
Skøyter skjærer, barnelatter brister,
vintergleder – på naturens lister.
Langrennsspor i kveldens lune,
under graners tungesnøens tunge.
Lyset fra en hytte skinner,
vinterkvelden inn vi finner.
Kulden klemmer, men peisen varmer,
vinterkveldens koselige charmer.
Ullsokker, kakao, en god bok,
vinterlykke, i hvert et krok.
Månen henger høyt og klar,
lyser opp den frosne vår.
Vinternattens magi så stor,
i det stille landskap for.
Kald vind hvisker gjennom trær,
forteller om en vinter nær.
Den bærer løfter om et teppe,
hvitt og mykt, vårt land å kleppe.
Dikt Om Vinter For Barn
Snømannen smiler i måneskinn,
vinker til stjernene, “Se på min fin!”
Barna har rullet og bygget så stolt,
en venn av snø, før vinteren smelt.
Kjelker flyr nedover bakken bratt,
barnelatter fyller kvelden med skatt.
Vinterglede, så ren og klar,
i farten, vi glemmer hvor gamle vi var.
Pingvinen vagger på isen kald,
ser på barna, blir aldri for gammal.
“Se mine steg, prøv om du tør,”
barna ler, prøver gangen så pur.
Isbjørnens dans i nordlysets flamme,
barna drømmer om den fjerne hamme.
Vinterens eventyr, så storslått og vill,
i nattens drømmer, alt er stille og still.
Snøkrystaller faller på små neser,
barna fanger dem, ler av disse vesener.
Vinterens magi, så lett og fin,
i hvert et flak, en solskinnsmin.
Luer røde, votter på hver hånd,
barna bygger slott i snøens land.
Fantasiens kraft i vinterens rike,
her kan slott av snø bli til virkelige piker.
Vintermorgen, solen stiger opp,
barna ser på himmelen, tar en hopp.
“Se, se solen maler himmelen blid,
gir oss farger, i den kaldeste tid.”
I vinterhagen, der fuglene kvitrer,
barna strør frø, så ingen forsvitrer.
“Spis små venner, bli gode og rund,
så møtes vi igjen, når snøen er bunn.”
Akebrettet står klar ved døren,
barna hopper i snøen, uten spøren.
Ned bakken de suser, i et sus uten like,
vinterens lek, for alle barn en rike.
Votter på trærne, en vinterskog så rar,
barna ler, “Se, trærne har fått hår!”
Vinterens skjønnhet, i små detaljer fin,
gir glede til barn, i hver en krinkelkrok og kinn.
Dikt Om Vinter Og Snø
Vinterens teppe, hvitt og bredt,
dekker dalen, hvert et tre og led.
Snøen hvisker, “Jeg er her for å bli,”
og maler verden i stille harmoni.
Snøflak danser, svever og ler,
hvert et flak, en unik kunstner.
De bygger et slør over landskapet stort,
hvor vinterens ro er det eneste ord.
Frostens pust på vinduets glass,
tegner krystaller, et kunstverks pass.
Barna trykker nesen mot kulden klar,
i håp om å fange et snøflak par.
Snømenn står vakt i hager små,
med kulløyne, skjerf, og en nese av rå.
De smiler bredt til hver som går forbi,
en vokter av vinter, så stum, men fri.
Ski på bena, vi glir over mark,
i vinterens rike, fra morgen til mørk.
Snøen knirker, en symfoni så klar,
som fyller sjelen med glede hvert år.
Snødronningen vandrer, i månens skinn,
over isen som speiler, i vinternattens sinn.
Hennes slør av frost, så kaldt og klart,
en dronning av snø, i vinterens fylde bart.
Snøkrystallens reise, fra sky til mark,
en ballett i luften, så skjør, men stark.
Hvert mønster forteller en historie ny,
om vinterens grepp og naturens spinnelvæv, så bly.
Isfiskeren sitter, i stillhetens råd,
venter på fangsten, under isen så blå.
Vinterens tålmodighet, i kulden så sterk,
en leksjon i ro, som naturens eget verk.
Når vinterstormen uler, og snøen den står,
i hvite vegger, som fjell så tår.
Vi tenner lys og kryper tett,
og finner varmen i et vennlig heimets sett.
Snøballens flukt, så leken og rask,
barnas kamp, i vinterens mask.
Latter og glede, i kulden så rå,
vinterens gaver, så mange å få.
Haiku Dikt Vinter
Vintersol glimter,
Snødekt gren stille venter,
Frost puster rolig.
Fjelltopper hvite,
Skyer danser lett omkring,
Vindens stille sang.
Iskrystaller blink,
Morgenstund i stillhet bad,
Vinterdag våkner.
Nattens snø faller,
Dekker landsbyen i fred,
Drømmer under ull.
Kulde biter kinn,
Barn ler under vinterhimm’len,
Snømann vokter lek.
Elven sover nå,
Isens teppe tett og blått,
Stille, drømmer går.
Korte dager røm,
Natten kveler lysets flørt,
Stjerner blinker klart.
Snøflak kysser mark,
Hvit dyne over bygd’n strekk,
Vinterens favntak.
Frost maler bladverk,
Naturens kunstverk så fint,
Vinterens signatur.
Skiløper skjærer,
Stille spor i hvitt landskap,
Vinterens rytme.
Kong Vinter Dikt
Kong Vinter stiger ned,
med sitt hvite, kalde teppe,
legger landet i dvale.
Hans isete fingre spinner
frostnett over vinduene,
maler krystaller i natten.
Med et pust fra nord,
forvandler han strømmende elver
til speil av glass.
Kong Vinter danser,
i takt med nordlysets flamme,
over den mørke himmel.
Hans kalde ånde gir liv
til snøens skulpturer,
stille vitner om hans makt.
Under hans styre,
hvisker skogen i søvn,
drømmer om vårens retur.
Han kommanderer stormene,
som bygger broer av is,
binder fjell til fjell.
Kong Vinters rike vokser,
når dagslys svinner hen,
og stjernene lyser klart.
Hans frostige hærskare,
av krystall og snø,
vokter natten stille.
Og når vårsol smelter
hans frosne trone,
bukker han og trekker seg tilbake.
Børli Dikt Vinter
Vinterkveldens ro,
skogens stille hvisken,
snødekket drøm.
Fjellene i hvitt,
bærer vintrens tyngde,
under stjerners lys.
Kulden griper tak,
i hvert pust som møter dagen,
vinteren holder fast.
I det stille rom,
hvor frosten tegner mønstre,
danser vinterånden.
Snøkrystaller faller,
dekker skogen i stillhet,
vinterens hvite slør.
Tindrende iskrystaller,
naturens kunstverk på grein,
vinterens juveler.
Elven sover dyp,
under isens kalde grep,
venter på vårens kyss.
Vinterhimmelens fyrverkeri,
nordlys danser fritt,
over den sovende jord.
Stille natt i hvitt,
månens skinn på snøen glitrer,
fredfull vintereventyr.
Snøens tepper legges,
over landskap i dvale,
vinterens stille pust.