Samisk Dikt

Velkommen til vår samling av samiske dikt, et sted hvor ordene danser mellom tradisjon og modernitet, og hvor hver strofe bærer med seg den rike arven fra Sápmi. Her vil du finne en mangfoldig skattekiste av poesi, fra de lekne og lærerike versene i ‘Samisk Dikt For Barn’, som får selv de minste til å klappe i takt, til de dype og ettertenksomme linjene i ‘Samisk Dikt Om Naturen’, som maler med ord det landskapet våre øyne aldri kan fullt ut fange.

Ikke bekymre deg om å miste din favoritt; hvert dikt kommer med sin egen magiske knapp, klar til å bli trykket på, slik at du kan kopiere og bevare de ordene som treffer hjertet ditt. Og skulle du stå på terskelen til nye begynnelser, kan ‘Samisk Dikt Førerkort’ sette ord på spenningen og friheten som venter. Når tiden kommer for å si adjø, tilbyr ‘Samisk Dikt Om Å Si Farvel’ trøst og refleksjon i avskjedens kunst. Og for å fullt ut omfavne den samiske sjelen, vil ‘Samisk Kultur Dikt’ gi deg en smak av de tradisjoner og skikker som har formet dette stolte folket.

Så sett deg ned, slapp av og la deg fortrylle av poesiens kraft. Kanskje vil du til og med finne deg selv nynnende til rytmen av reinens skritt eller føle vinden som hvisker gamle visdomsord gjennom fjellene. Her er poesi ikke bare skrevet, men levd og pustet. Velkommen til en verden av samisk diktning!

Category Navigation Poem Display
Under nordlysets dans, hvisker vinden en fortelling om et folk så gammelt som stjernene.
I tundraens favn, der stillheten synger, vokser en sjel i harmoni med jorden.
Reinsdyret trasker, over hvite vidder, en veiviser i vinterens rike.
Ved leirbålets glød, fortelles historier, eldre enn de eldste trær.
Gjennom tidens elv, flyter samiske drømmer, sterke som vinterens is.
I joikens melodi, finner hjertet veien hjem, til røttene som binder oss.
Fjellets topp møter himmel, et pust av evighet, i samenes land, under midnattssol.
Årstidene vever, et teppe av farger, i samenes evige syklus.
I viddas hjerte, der elvene snakker, lytter vi til forfedrenes visdom.
Stjernene forteller, i nattemørkets stille, om samisk tro og håp for morgendagen.

Samisk Dikt For Barn

I nordlysets fargerike spill, danser små revunger, i nattens stille thrill.
Over isdekte topper, skiløperen smetter, rask som vinden hopper.
Små bjørner våkner, i vårens første lys, titter ut fra hulen, nysgjerrige blikk.
Under stjernene som blinker, lytter vi til joikens toner, som i hjertene våre synker.
Viddas blomster vokser fritt, i farger røde, gule, blå, som barnas latter, lett og spritt.
Reinsdyrflokken på sin ferd, barna følger spent med blikk, på naturens eget verd.
Fuglene synger i kor, lærer barna om vår sang, som lyder fra fjord til fjell i nord.
I lavvoens trygge skjød, fortelles eventyr om gamle dager, hvor barna drømmer seg bort, så søtt.
Små føtter i myk mose danser, blant bær og blomster finner de svar, i leken, naturens romanser.
Når månen stiger og dagen er omme, hvisker natten godnatt, til barna som i drømmeland glir inn, så fromme.

Samisk Dikt Førerkort

Under nordlysets dans, speiler sjelen seg i evig glans.
I viddas uendelige ro, finner vi spor av en gammel tro.
Der elven møter havet, lærer vi av det som alltid har vært savnet.
I tussmørkets time, høres joiken som en gammel rime.
Over fjellene så bratte, finner vi stier som våre forfedre gikk på matte.
I midnattssolens land, går vi sammen, hånd i hånd.
Ved bålets skjær en natt, fortelles historier om en tapt skatt.
Gjennom skogens dype stillhet, bærer vinden en forfedres viljet.
På den gamle sti hvor snøen ligger hvit, følger vi fotspor som aldri blir slit.
Under stjernene som våre guider, vandrer vi på veier som aldri forblir sider.

Samisk Dikt Om Naturen

Vinden hvisker i toppene av trær, bærer med seg historier fra et hav av år.
Fjellene står urørlige og kloke, vitner til årstidenes evige veksling.
Elven følger sin gamle rute, en evig reisende mot havets brus.
Snøen legger et teppe over landet, i stille forventning om vårens hånd.
Nordlyset maler himmelen med farger, et glimt av det uendelige i et øyeblikk.
Mosekledde steiner i skogens dyp, en myk seng for tanker som trenger ro.
Over tåkete vidder lyser en ensom stjerne, veileder for de som vandrer i natten.
I det stille tjern speiler månen seg, en sølvaktig vei inn i det ukjente.
Reinsdyrene vandrer, instinktets veivisere, gjennom landskap tegnet av istidens hender.
Hver vårblomst en symfoni av farger, naturens egen melodi i blomstringens tid.

Samisk Dikt Om Å Si Farvel

Et siste blikk over skulderen, minner som falmer i vinterens kulde.
Farvel, hviskede vinden, bærer våre ord til stjernene.
Under nordlysets siste dans, sier vi farvel uten en lyd.
Tårene fryser til iskrystaller, et frossent farvel i den kalde morgenen.
Våre stier skilles under midnattssolen, hvert skritt en lengsel etter det som var.
En ensom båt på det store hav, tar farvel med kystens trygge favn.
I lyset fra leirbålet blinker et farvel, som glør som langsomt dør ut.
Et spor av fottrinn i nysnøen, et stille farvel, borte ved daggry.
Høstløvet faller, et teppe av farvel, dekker stien der vi en gang gikk.
Fjelltoppene vitner om vårt siste møte, der skyene holder våre hemmeligheter.

Samisk Kultur Dikt

Under polarhimmelens evige lys, følger vi stjernenes gamle vis.
I viddens hjerte, hvor reinen går, lever samisk sjel, sterk og rår.
Gjennom tundraens tause bud, vandrer vi i våre forfedres fottrinn, med stødighet og mot.
Ved leirbålets varmende glød, vever vi fortellinger fra en tid som er fløyet.
I kulden danser åndene fri, samisk tro står støtt, i mørketid og midnattssolens skinn.
Med duodji i hånd, kunsten så skjønn, fortelles historier i tre og bein, i hvert et hjem.
Joiken kaller, over fjell og fjord, en sang for sjelen, et evig livsens ord.
I samenes land, hvor elvene renner klare, speiles himmelens farger, i et landskap så sjeldent og vårt.
Langs fjorden, under lyset fra en evig sol, står samiske ruiner, vitner om en vilje så stolt.
I det stille landskapet, hvor tid synes å stå stille, lever samisk kultur, urokkelig i sin vilje.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *