Høst Dikt

Velkommen til vår samling av høst dikt, en feiring av denne fargerike og melankolske årstiden som inspirerer poeter til å fange essensen av fallende blader og kjølige briser. Her vil vi ta deg med på en litterær reise gjennom ulike typer poesi, fra de korte og konsise dikt om høsten, til de dype og ettertenksomme versene av Inger Hagerup, som har fanget høstens sjel på en måte som bare hun kan.

Blandt de gyldne blader og den friske høstluften, vil du finne dikt som “Høst i Fjellet”, som maler et bilde av naturens majestetiske forandring, og “Dikt Høst Barn”, som ser årstiden gjennom barns undrende øyne. Hans Børli har også spunnet magi med sine ord om høsten, og du kan nesten høre løvet knitre under føttene mens du leser hans “Dikt Om Høst”. Og for de som er fargeglade, vil “Dikt Om Høstens Farger” være en visuell fest i verbale penselstrøk.

Men det stopper ikke der! Vi har også med “Høst Dikt” av Jan Erik Vold, som med sin unike stemme tar oss med inn i høstens hjerte. Og for de som verdsetter de kjente klassikerne, er det “Kjente Dikt Om Høsten” som vil gjenoppfriske minner om denne rike og givende tiden på året. Og ikke glem “Livets Høst Dikt”, som reflekterer over de senere stadier i livet med visdom og nåde.

Hvis et av disse verkene fanger ditt hjerte, frykt ikke å gjøre det til ditt eget. Med et enkelt klikk på knappen under hvert dikt, kan du kopiere og ta vare på ordene som rører ved sjelen din. Så ta en kopp varm te, slå deg ned, og la oss dykke inn i høstens poesi med et smil om munnen, for selv om bladene faller, er evnen til å le aldri langt unna.

Category Navigation Poem Display
Høstens blader danser ned, i gyldne toner, livets lek. Kald vind hvisker, sommeren er brent, og naturen kler seg i sitt dek.
Tåken ligger tett over marken, som et mykt teppe over land. Høstens mystikk, så dunkel, så sterk, griper varsomt vår hånd.
Mørke kvelder fylles av lys, fra stuer hvor peisen er tent. Ute suser høststormens pris, mens vi inne finner vårt hjem.
Epler modnes på grenens arm, faller tungt i det fuktige gress. Høsten gir sin sødmefylte karm, i naturens evige krets.
Løvet faller, trinn for trinn, høsten maler med pensel bred. Livets syklus, i evig spinn, der hver ende er ny begynnelse kledd.
Høstluften kjølig, klar og ren, naturen forbereder sin søvn. Men i denne roen, så stor og skjønn, hviler løftet om en ny vår så grønn.
Høstens frukter bugner og ber, om å bli plukket og delt. Naturens gaver, så rike og nær, i høstens generøse felt.
Når dagene kortes, og nettene lenges, høsten viser sin rike drakt. I det stille, hvert tre seg svinges, og forbereder til vinternatt.
Kastanjer og nøtter på bakken ligger, barnas skatter i høstens spill. I det skjulte, en ekorn vigger, for vinteren, så stille, så vill.
Høstens regndråper, som perler på tråd, speiler verden i dråpens favn. Naturen sukker, i takknemlig nåd, for vannets livgivende strøm.

Kort Dikt Om Høsten

Høsten kommer stille inn, maler verden med sitt sinn.
Bladene faller, ett og ett, som naturens eget teppe sett.
Gylne farger, luften kjøl, høsten er en kunstners drøm.
Korte dager, lange netter, høstens dans setter sitt preg.
Tid for ettertanke, ro i sinnet, høsten bringer tid for minnet.
Vinden visker, sommeren går, høsten er her, det nå forstår.
Høstens regn på ruta slår, hver dråpe forteller, sommeren går.
Åkeren tømt, trærne skaldet, høstens hender har valset.
Fuglene trekker, synger farvel, høsten er her med sitt fargespill.
Kveldene kjøler, stjernene klar, høsten skjenker oss en ny start.

Et Dikt Om Høsten Inger Hagerup

Høsten kommer stille, løvverk danser i vinden, naturens gylne symfoni.
Tåken legger sitt slør, over skogens fargespill, høstens mystikk vekker sjelen.
Kveldens lys demper seg, i høstens tidlige mørke, peisen knitrer, varmer hjertet.
Bladene faller, ett for ett, et teppe av tidens gang, høsten hviler i sinnet.
Kaldere dager, varme drømmer, høstluften fyller lungene, forandringens årstid banker på.
Regndråper på vinduet, naturens egen melodi, høstens sang er her.
Gresskar lyser i mørket, høstens fest er nær, barnelatter fyller kvelden.
Fargerike blader på vandring, mot en ny begynnelse, høstens syklus, evig runddans.
Epler modnes på grenen, søte frukter av høstens arbeid, naturens gaver er mange.
Frostnattens krystaller, dekker jorden som et teppe, høstens siste hilsen.

Høst I Fjellet Dikt

Fjellets topp, i høstens grep, tåken danser, skjuler stier, naturens ensomhet, vid og dyp.
Klare vann, speiler himmelens brann, høstens farger i vannets sjelefred, fjellets ro, en evig vandrerbed.
Vindens sus over nakne koller, høstens hånd stryker mykt, over fjellheimens stolte rygg.
Snøen ligger som et lyst teppe, kjølig hvile etter sommerens hete, høst i fjellet, naturens skifte.
Bjørkens blad, gult mot blått, et farvel kyss fra sommeren som gikk, høstens fargeprakt, fjellets egen kunst.
Høstens lys, et varmt skjær, fjellene kaller, i gyllen drakt, en siste hilsen før vinterens makt.
Stier dekket av løv, våt av dugg, fjelluft frisk, med høstens krydder, skritt for skritt, i naturens rytme.
Rypekvitter blant stein og lyng, fjellets høst, livlig og vill, et øyeblikk av fred, i villmarkens hjerte.
Solnedgang farger himmelen rød, fjellets silhuett, skarp mot kveldens lue, høstens kyss, kaldt og fagert.
Høstens ankomst i fjellheimen kjær, hver topp, hver dal, et maleri, naturens skiftende lerret, åpenbar.

Dikt Høst Barn

Løvet faller stille ned, barna ler og danser rundt, høsten er en lekeplass.
Kastanjer og eikenøtter i små hender, skatter fra trærne, høstens gaver, barnas glede, naturens under.
Gule blader blir til gull, barnas latter fyller luften, høstens magi i hvert et trekk.
Fargerike blader under små føtter knaser, i høstens park går barn i takt, med naturens egen musikk.
Regntunge skyer og varme skjerf, barna finner pøler for å plaske i, høstens sanger, våt symfoni.
Høstvind hvisker, barna lytter, fortellinger i løvets fall, hver en blad en ny historie.
Små støvler tråkker gjennom skog, på eventyr i høstens rike, barnas drømmer blant trærne vokser.
Epler røde som barnas kinn, høsten gir sin søte frukt, i kurver bæres hjemmets lyst.
Morgenfrost på vindu tegner, barna blåser, ser figuren vokse, høstens pust, et kunstverk skapt.
Kveldens lys tidlig slukner, barn i senger lytter til regnet, høstens vuggevise, søtt og lavt.

Dikt Om Høst Børli

Skogen kler seg i flammende farger, bærer minner om sommer i hver gren, høstens kyss er kjølig, men kjærlig.
I tåkens favn, står trestammer bøyd, løvverk som hvisker om tider som svinner, Børli’s ånd lever i høstens sus.
Elven speiler høstens palett, strømmer rolig mot vinterens hvile, speilblankt ler av skyenes ferd.
Kveldssol gløder over stille vann, fyrer opp himmelen i oransje og rødt, som Børli’s pensel i brede strøk.
Stien krongler seg gjennom gulnet løv, hvert skritt en symfoni i brunt og gult, høstens teppe, mykt under føtter.
Mørket senker seg tidlig nå, stjernene tennes på høstens kappe, og månen smiler, en gammel venn.
Grankongler drysser på myk mose, skogens skattkammer åpner seg, Børli visste, naturens gave er evig.
Frostnatten maler krystaller på blad, hver en diamant fanger morgensolens kyss, høstens juveler, for et øyeblikk fanget.
Vindens melodi gjennom nakne grener, et kor av visne blader synger med, Børli’s røst, i høstens harmoni.
Langs stien, hvor lyngen enda blomstrer, høstens siste pust i lilla toner, Børli visste, farvel er ikke enden.

Dikt Om Høstens Farger

Høstens farger leker i vinden, et fyrverkeri av rødlig glede, naturens kunst på vidåpent lerret.
Gylne blader danser nedover, som solstråler flettet i løvets sang, høstens farger i gylden drakt.
Kobber og karmin, naturens flamme, tenner skogen med høstens varme, en glød som selv vinteren ikke kan slukke.
Løvet faller, et teppe av jade, smykker jorden med høstens farger, hver blad en avskjed, stille og myk.
Purpur og oker, høstens palett, maler bakker og daler i fargefest, et mesterverk som fornyes hvert år.
Sennepsgult blant skogens grønt, en kontrast som fanger øyet, høstens farger, naturens eget speil.
Himmelens blå i sjeldent møte, med løvverk i oransje og rødt, høstens farger, et pust av evighet.
Skogens kanvas i konstant endring, fra sommerens grønt til høstens fyrverkeri, et levende bilde, stadig i bevegelse.
Høstens farger, en symfoni i rødt, hver tone et blad som sakte faller, naturens musikk, visuelt og rent.
Blant høstens farger finner sjelen ro, i et kaleidoskop av livets siste lovsang, før vinterens hvite stillhet tar over.

Høst Dikt Jan Erik Vold

Høsten spiller jazz i parken, løv som trommer lett mot bakken, naturens egen Vold i vers.
Gater fylt av oktoberlys, ord som daler ned i diktets rytme, Volds tanker i høstens drakt.
Byens puls, en høstkvelds melodi, skarp som Volds lyriske klarinett, bladene danser i takt med vinden.
Høstens palett malt med ord, Vold fanger essensen i et vers, fra det dype røde til det siste gull.
Tanker som faller som løv, hver strofe et skritt gjennom høsten, Volds rytme i hver linje vi finner.
Kulden kryper inn, men diktet varmer, Volds ord som en kappe rundt skuldrene, i høstens kalde, klare luft.
Ensomhet i høstens favn, Vold finner trøst i de nakne grener, poesi i det som forlater oss.
Byen holder pusten under høsthimmelen, Volds ord legger seg som dugg på bladene, speiler bylivets evige forandring.
Høstens dikt, en sval bris av ord, Vold visker ut grensen mellom oss og naturen, i et møte mellom bladverk og blekk.
Tidlig frost tegner mønster på vinduet, Volds stemme resonnerer i det stille, høsten er poesiens sanne hjem.

Kjente Dikt Om Høsten

Høstens blader faller stille, dekker jorden med et teppe, farger rikt som gamle minner, tidens gang de stille peker.
Vinden hvisker gjennom trærne, sommerens siste sukk forsvinner, høsten kommer, tung og moden, med løfter om en ny begynnelse.
Gylne åkre, modne epler, tung av frukt, bøyer grenene, høstens gave, rik og generøs, naturens siste overflod.
Tåken legger seg som slør, over høstens kalde morgen, verden våkner, stille, langsomt, til en dag av sølv og gråtoner.
Kveldens lys er bløtt og gyldent, solen senker seg i vest, høstens himmel, klar og dyp, stjernene tennes en etter en.
Skogen står i brann med farger, rød og oransje, gul og brun, høstens fyrverkeri, naturens kunst, et mesterverk som snart forsvinner.
Kulden kryper inn, en inntrenger, sommerens varme er nå borte, høsten klemmer til, en gammel venn, som minner oss om livets syklus.
Løvet faller, dager kortes, høsten synger sin melankoli, naturen forbereder seg til hvile, mens vi tenner lys i mørketiden.
Frostnattens krystaller glitrer, som diamanter på markens fang, høsten viser sin kalde pryd, før vinteren tar sitt siste steg.
Høstens elv av tid og tanker, strømmer gjennom hjertets land, bærer med seg sommerens drømmer, til et sted av ro og hvile.

Livets Høst Dikt

Livets høst, en tid for refleksjon, bladene faller, minner samles, hver enkelt et spor av livets vei, i hjertets stille, dype kammer.
År går fort, som høstens vind, barndoms dager, ungdoms drøm, nå i livets høst, ser vi tilbake, på et liv som fylles av tidens strøm.
Erfaringens frukt, moden og klar, i livets høst, vi høster sannhet, visdommen som vi har fått, er livets gave, dypt og ærlig.
Livets høst, en tid for takk, for alt som var, og det som gjenstår, for kjærlighet som aldri svikter, i høstens milde, gyldne dager.
Som trærne står, stolte og nakne, uten bladverk, uten skjul, slik står vi i livets høst, ærlige i vår livets kulde.
Livets høst, med sine farger, en blanding av glede og vemod, tiden er inne for å hvile, og for å ære hver gylden stund.
Når dagene kortes, og netter lenges, i livets høst, vi tenner flammen, for varme, lys og fellesskap, mot vinterens kalde, mørke grep.
Livets høst, en tid for innsikt, når vi ser på livets labyrint, forstår vi veien, de valgte stier, og finner fred i det som er igjen.
Som høstens frukter faller ned, vi samler minner, tett ved brystet, i livets høst, hver eneste en, en skattkiste, fylt med livets essens.
I livets høst, vi ser tilbake, på spor vi la i ungdoms vår, og smiler ved de mange minner, som høstens klare luft bringer fram.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *