Arnulf Øverland Dikt

Arnulf Øverland er en stor skikkelse i norsk litteratur, kjent for sin skarpe penn og evne til å fange livets essens gjennom sine dikt. Han har en unik evne til å skildre alt fra livets små gleder til de store, universelle spørsmålene. I vår samling vil vi dykke ned i Øverlands verden og utforske dikt som spenner fra den livsbekreftende visdommen i “Det er en lykke i livet”, til den seige utholdenheten som formidles i “Vi overlever alt”. Vi skal også ta for oss hans refleksjoner over døden og kjærlighetens mangefasetterte natur, samt den vekkende advarselen i “Du må ikke sove”.

Med et enkelt trykk kan du kopiere dine favorittdikt rett inn i ditt eget digitale notatbok, eller hvorfor ikke sende dem videre til en venn som trenger litt poesi i hverdagen? Bare se etter knappen under hvert dikt, og med et klikk er Øverlands ord dine å ta med videre. Det sies at Øverland selv var en mann som satte pris på en god natts søvn, men når det gjelder hans dikt, er det best å holde seg våken – for du vet aldri når inspirasjonen vil treffe deg!

La oss altså ikke sove gjennom denne muligheten til å gjenoppleve noen av Øverlands mest gripende verk. Enten du er ute etter en dose poetisk kjærlighet eller et møte med de dypere spørsmål om liv og død, har vi et dikt for deg. Og skulle du føle at livets stormer blir for heftige, husk Øverlands ord: “Vi overlever alt” – selv en overraskende regnskur av følelser som hans dikt kan fremkalle. Så lene deg tilbake, slapp av, og la oss ta en lyrisk reise med Arnulf Øverland som guide.

Category Navigation Poem Display
I lyset av den tidlige morgen, speiles livet i et hav av muligheter, like endeløst som himmelens klang.
Når mørket faller på, og stjernene hvisker i natten, husk at håpet er det siste som forlater en mann.
I stillheten av et vinterlandskap, under en kappe av hvit renhet, danser ensomheten en stille vals.
Livets vei er verken rett eller jevn, men en labyrint av valg og sjanser, der hver utfordring gjør oss bare sterkere.
Vi vandrer gjennom årstidene, fra vårens spirende håp, til vinterens dype refleksjon.
I kampens hete, når ord blir til slag, står sannheten stødig som fjell, urokkelig i sin evige kraft.
I kjærlighetens navn, så sterkt og så svakt, et hjerte kan brenne eller briste, men alltid søke tilbake til varmen.
Under solens siste stråler, når dagen sakte dør ut, fødes natten med løfter om ny begynnelse.
Gjennom tåken av det ukjente, søker vi trøst i visdommens ord, et fyrtårn i livets urolige hav.
I hvert farvel ligger et løfte, om gjenforening ved tidens ende, en evig syklus av møter og avskjeder.

Arnulf Øverland Dikt Det Er En Lykke I Livet

Det er en lykke i livet som ikke kan vendes, som en solstråle på en grå hverdag sendes.
Det er en lykke i livet som i små ting bor, et smil, en latter, et vennlig ord.
Det er en lykke i livet, i naturens fang, hvor sjelen finner sin fred, sin sang.
Det er en lykke i livet når kjærlighet gror, i hjerter som møtes, og aldri forsvinner spor.
Det er en lykke i livet, i barns klare blikk, i uskyld og undring, i hvert lille øyeblikk.
Det er en lykke i livet som i drømmer finnes, i håp om fremtiden, hvor alt begynnes.
Det er en lykke i livet, i venners lag, i samhold og latter, dag etter dag.
Det er en lykke i livet som kun hjertet ser, i de stille stunder, der sjelen lærer.
Det er en lykke i livet, i en hjelpende hånd, i medmenneskelighet, på tvers av land.
Det er en lykke i livet når man står ved et mål, etter strev og slit, føles seieren ikke så små.

Vi Overlever Alt Arnulf Øverland Dikt

Vi overlever alt, stormene som raser, i mørket som omslutter, finner vi våre baser.
Vi overlever alt, selv når veien er tapt, i håpets lys, blir ny styrke skapt.
Vi overlever alt, i kjærlighetens navn, gjennom tårer og smil, beholder vi vår favn.
Vi overlever alt, gjennom tidens gang, i hverandre finner vi trøst, en evig sang.
Vi overlever alt, i vennskapets bånd, sammen i motgang, står vi på samme grunn.
Vi overlever alt, når vi deler vår byrde, i fellesskapets kraft, blir mindre hver sørge.
Vi overlever alt, som bølger mot strand, vi former vår fremtid, med sterk hånd.
Vi overlever alt, i livets skole, lærer av feil, styrkes i sole.
Vi overlever alt, når vi ser mot stjernene klar, i universets undring, vi finner svar.
Vi overlever alt, i livets dans, i motgang og medgang, finner vi balans.

Arnulf Øverland Dikt Om Døden

Døden kommer stille, som nattens fred, tar oss ved hånden, til en annen sted.
I dødens favn, finner vi ro, slipper våre bånd, flyter med strø.
Livets flamme, en dag må dø, i asken vekkes, en ny glød.
Når skumring faller, og dagen er omme, i dødens stille, vi alle skal komme.
Døden, ikke et farvel, men en overgang, en reise videre, uten angst og tvang.
Som blomster visner, og faller til mark, døden oss lærer, livets sanne ark.
I dødens øyne, intet skjul, der møter vi sannhet, i dens dype kul.
Livets bok, en dag lukkes brått, men i våre hjerter, historien går ikke tapt.
Når hjertet stilner, og pusten forsvinn, i dødens ro, begynner nytt sinn.
Gjennom dødens port, vi trer inn, finner fred, i evighetens sinn.

Arnulf Øverland Dikt Om Kjærlighet

Kjærlighetens kraft, den binder og bløder, i hvert et hjerte, det evig grøder.
To sjeler møtes, i tidens løp, et bånd så sterkt, som stjernenes håp.
Kjærlighet ved første blikk, et øyeblikks flamme, brenner gjennom natten, med lidenskapens navne.
Hjertets melodi, spiller stille, når kjærligheten treffer, sin vilje.
I kjærlighetens hage, vokser roser røde, der våre drømmer, kan fredfullt bløde.
Kjærlighetens vei, er vinding og lang, men i hvert et skritt, ligger en sang.
Hånd i hånd, gjennom livets land, kjærligheten leder oss, med varsomt bånd.
Når hjertet hvisker, i nattens fred, da danser kjærligheten, i sin hemmelighets sted.
Kjærlighetens elv, renner gjennom sjelen, gir oss kraft, til å hele, til å velge.
I kjærlighetens navn, vi tør å drømme, om et liv i harmoni, hvor hjerter strømme.

Arnulf Øverland Dikt Du Må Ikke Sove

Du må ikke sove, du må ikke glemme, verden spinner videre, men du må stå fremme.
Våkne opp nå, se verden brenner, i stillhetens navn, må vi oss forfremmer.
Hør ropet, det kaller, du kan ikke skjule, stå opp for rett, mot mørket vi kjempe må.
Øynene åpne, la ikke sjelen sovne, i kampen for fred, hver stemme må hovne.
Du skal ikke sove, mens tiden er våken, ta din fakkel, la din stemme råken.
Ikke lukk dine øyne, til verdens pine, vi må våge å stå, i de mørkeste tider å skinne.
Sov ikke nå, når urettferdighet gror, våre ord, våre sanger, kan åpne en dør.
Årvåkenhet kreves, når friheten står på spill, mot mørkets krefter, vi må vise vilje så vill.
I nattens stillhet, la ikke håpet forsvinne, stå opp, stå frem, la oss ny dag vinne.
Du må ikke sove! Gjennom tåken, se klar, for i morgendagens lys, vi sammen står.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *